Turid har opplevd ei rivende utvikling i boligmarkedet
Da hun startet i Mo og omegn boligbyggelag var leilighetene til salgs presentert på ei linje og prisen var fast. Det er en litt annen meglerhverdag Turid Brendås nå pensjonerer seg fra 40 år senere
– Jeg har truffet utrolig mange folk. Og i ulike faser av livet – fra dødsbo, til de som har skilt seg til de unge som skal kjøpe sitt første hjem. Man kommer nært innpå livet til ganske mange mennesker.
Fra ei setning til 80 sider
Eiendomsmegler Turid Brendås mener hun må ha solgt cirka 2000 leiligheter og boliger mens hun har vært ansatt i MOBO og nå i REDE. Hun har vært med på en ganske vanvittig reise, sett fra dagens virkelighet i eiendomsmarkedet: Fra at beskrivelsen av leiligheten til salgs var ei enkel linje og hadde en pris fastsatt av kommunen, til i dag hvor salgsprospektet kan være 80 sider og budrunden går himmelhøyt over takst.
Det var helt tilfeldig at hun fikk seg jobb i Mo og omegn boligbyggelag i 1982 og like tilfeldig at hun ble eiendomsmegler. Etter tre år på Svalbard hvor Turid jobbet på lønningskontoret hos Store Norske Spitzbergen Kulkompani, vendte hun hjem igjen til Mo i Rana sammen med datter og daværende ektemann. Hos boligbyggelaget starter hun på Skrivestua. Jobben skulle kaste av seg på flere måter. Vi kommer tilbake til det.
– På Skrivestua skrev vi brev, tok imot telefoner – ja, typiske sekretæroppgaver. Bare noen måneder senere ble jeg flyttet til Ekspedisjonen. Der tok vi imot kunder og spørsmål på telefon, administrerte medlemskap – og det var der vi drev med boligformidling, det som senere ble jobben min, forteller hun.
Hun forteller om ei rivende utvikling:
– Den gang var det en helt annen måte å selge leiligheter på. Fram til 1983 var prisen fastsatt av kommunen gjennom pristakst. Leiligheten ble ikke solgt på bud, men gjennom at de som var interesserte satte seg opp på ei venteliste. Så var det den med lengst ansiennitet som fikk den. Vi var ikke ute på noen befaring av leiligheten og det var ikke noen visning for kjøpere, så mange leiligheter ble kjøpt usett.
Fra rubrikkannonse til boligstyling
Først i 1983 ble det budgiving.
– Det var også da vi startet med annonsering i avisa, men det var kun snakk om små rubrikkannonser. Fra da av ble leilighetene mer et salgsobjekt, forteller hun.
– Hva er den største endringen gjennom årene som eiendomsmegler?
¬– De første 20 årene var ikke dette en fulltidsjobb, men én av flere oppgaver. I dag har mengden dokumenter økt, det er mange flere fagpersoner inne i salgsprosessen, blant annet fotograf og takstmann. Annonseringen er også noe helt annet, med stor vekt på bilder i salgsoppgaven, og man bruker internett og sosiale medier. Boligstyling er også kommet til. Dataverdenen er selvfølgelig også en helt annen, med elektroniske budrunder og elektronisk signering av kontrakter. Kjøper og selger trenger ikke nødvendigvis å komme innom hos oss lengre, hvis de ikke vil eller kan.
Fra realkompetanse til BI
¬Etter noen år hos MOBO, studerte hun bedriftsøkonomi ved BI på kveldstid ved siden av jobben.
– Før kunne man jobbe som megler uavhengig av bakgrunn og utdanning, men fra 2011 ble dette endret. I dag må man ta tre års bachelorutdanning ved høgskole/universitet og ha to års praksis ved et meglerkontor, før man kan jobbe selvstendig som eiendomsmegler.
For Turid og andre som hadde jobbet som megler i mange år, fikk de dette godkjent som realkompetanse. Men de måtte gjennom en overgangsordning med noen eksamener på BI i Trondheim.
– Når disse var tatt og bestått innen en viss tid, fikk vi godkjenning og bevilling fra Finanstilsynet til å jobbe som eiendomsmegler.
Om meglerrollen
– Jobben er å være mellomledd mellom selger og kjøper. Det kan noen ganger være utfordrende, men vi ønsker jo at begge parter skal bli fornøyde – selger med prisen og kjøper med sitt nye hjem. Det står faktisk spesifisert i eiendomsmeglerloven at vi har plikt til å ivareta interessene til begge parter. Jeg synes vi gjør en viktig jobb. Det er verdiene til folk vi jobber med, og da er det viktig at det blir behandlet på en skikkelig måte. Jeg synes også det er riktig at eiendomsmegling er regulert gjennom lover og bevillinger.
Minner og mimring
Selv om det meste er digitalt i eiendomsmeglerbransjen i 2022, ligger det noen minner på papir fra et 40 år langt arbeidsliv på kontoret hennes. Bilder av henne og kollegaer i MOBO, og gamle annonser er noe av det som har dukket opp.
¬– Det har blitt noen trivelige mimresamtaler med kollegaene mine de siste dagene, når jeg har vist fram noe av det jeg har funnet, smiler hun.
I 2015 ble boligbyggelaget sin megleravdeling til REDE Eiendomsmegling, men Turid har fortsatt å ha kontor i MOBO sine lokaler.
– Hvordan oppsummerer du disse årene?
– Det har vært travle år, men generelt har jeg hatt det bra, og jobben har vært meningsfull. MOBO og REDE er gode arbeidsplasser, og jeg har gode kollegaer. Jeg synes jeg har utviklet meg og lært mye. Med den voldsomme utviklingen som har vært, føler jeg at jeg har fått vært med på noe. Dette er et interessant felt og bolig er noe som berører alle, og som er interessant for folk.
I luka hos Ekspedisjonen
Men så var det dette med at jobben i Mo og omegn boligbyggelag førte til mer enn yrkesvalg og mangeårig arbeidsplass. Turid Brendås smiler lurt:
¬– Det var i luka på Ekspedisjonen hos MOBO jeg traff mannen jeg er gift med i dag for første gang.
Det hører med til historien at det gikk et år før de møttes igjen, men da husket de begge dette møtet. Resten er, som det heter, historie. I løpet av årene har det blitt barn, hus og hytte, noe Turid Brendås ser fram til å bruke mer av sin tid på nå framover.