
– Det handler ikke bare om å bo her, det handler om å være en del av noe
Borettslaget Hagen 2 i Mosjøen er ikke som alle andre borettslag. Her er det ingen vaktmester, og beboerne er ikke tilskuere, de er deltakere. Det var tanken da de 24 leilighetene ble bygd i 1993, et fellesskap for eldre som fortsatt vil klare seg selv og bidra i et aktivt bomiljø.
Midt i dette fellesskapet finner vi Even Søttar og Randi Ursin. De har bodd her siden 2014 og deltar aktivt i borettslaget. Even er nestleder i styret, og sammen drar de i gang dugnader, sosiale sammenkomster, julebord og nyttårsaften for beboerne.
Et aktivt bomiljø uten vaktmester
– Det handler ikke bare om å bo her. Det handler om å være en del av et felleskap, sier Even.
Han og Randi fant hverandre i 2008, etter at de begge hadde mistet ektefellene sine. De kjente godt til hverandre fra før; Randi hadde vært venn med søsteren til Even, og de kjente hverandres ektefeller godt.
Da de flyttet inn i Hagen 2, var det naturlig for dem å engasjere seg.
Fellesrommet i kjelleren, som tidligere var fylt med tilfeldige arvede møbler, fikk seg en real oppgradering. De ryddet, kastet, handlet brukt og gjorde rommet innbydende. Nå bruker de det til alt fra uformelle kaffesamlinger til felles middager.
– På vinteren ser vi jo nesten ikke hverandre, så da samles vi én torsdag i måneden. Noen har med kaffe, noen tar med et glass vin. Det viktigste er å møtes, sier Randi.
Samhold og trivsel gjennom hele året
Nyttårsaften er for mange et sårt punkt, men ikke i Hagen 2. Her inviterer Even og Randi dem som ellers ville sittet alene. Randi lager gryterett, salat og hjemmebakt brød. Andre stiller med dessert.
– Det er ikke snakk om store selskaper. Men det betyr mye for dem som er her. Og det betyr mye for oss òg, sier hun.
Og det stopper ikke der. I sommerhalvåret tar de med seg en liten gjeng til hytta i Søttaren, der det er lagt til rette for både rullator og rullestol.
– Det blir servert karbonader og kaffe på verandaen, og latteren sitter løst, sier Randi med et smil.
De legger ikke skjul på at det krever litt å holde hjulene i gang.
– Det er lett å bli sittende inne. Men hvis noen først starter noe, så kommer de andre etter, sier Even.