Først i køen for bærekraftsrapportering: Ormenget borettslag går foran
Hvordan står det egentlig til med bomiljø, energiforbruk og plastsortering i borettslaget ditt? I Ormenget i Mo i Rana har styret begynt å systematisere svarene. Nå tester de ut et helt nytt verktøy for bærekraftsrapportering, som første borettslag på Helgeland.
– Bærekraft er mer enn klima og energi. Det handler også om sosialt bomiljø, tilgjengelighet og hvordan folk faktisk opplever å bo der de bor, sier Jørn Sandstedt, seksjonsleder for forvaltning i Helgeland Boligbyggelag.
Han er den i boligbyggelaget som følger opp arbeidet med bærekraftsrapportering, og jobber nå med å ta i bruk et nytt system som gjør det enklere for borettslag å kartlegge bærekraft, på beboernes egne premisser.
Skal bli en del av årsrapporten
Det hele startet med en grundig spørreundersøkelse blant beboerne i Ormenget, det største borettslaget på Helgeland.
– Vi spurte om alt fra trekk i vinduene og avfallshåndtering til hvordan de opplever bomiljø og nærområdet. Svarene blir analysert og satt opp mot FNs bærekraftmål, forteller Sandstedt.
Resultatet er en rapport som styret kan bruke aktivt i planleggingen framover, med trafikklysmarkering av hvilke områder som trenger mest oppmerksomhet. Rapporten skal etter planen bli en fast del av årsrapporten som legges frem for generalforsamlingen.
– Det viktigste med dette er å få bedre boliger og bedre bomiljø, til lavest mulig kostnad. Samtidig rigger vi oss for fremtiden. Det kommer krav til bærekraftsrapportering, også i boligsektoren, og da er det en fordel å være i forkant, sier han.
Elbillading og avfall som tema
Selv om bærekraftsrapportering ikke er påbudt for borettslag ennå, merker Sandstedt at etterspørselen øker, særlig fra de yngre beboerne.
– Mange av dem er opptatt av å bo grønt og energieffektivt. Og borettslag er jo i seg selv en bærekraftig boform. Man bor tett, deler på ressursene og har ofte god tilgang til kollektivtransport, sier han.
Rapporten fra Ormenget viser også at det fortsatt finnes forbedringsområder, blant annet knyttet til sortering og håndtering av avfall.
– Det kan handle om praktiske løsninger, informasjon eller felles holdninger i borettslaget. Når slike forhold blir kartlagt i fellesskap, blir det enklere å finne gode tiltak, sier han.
Det samme gjelder elbillading. Nye regler gjør det enklere for beboere å kreve ladeinfrastruktur, også i eldre borettslag.
– Ormenget har allerede etablert ladeplasser, til tross for gamle strømanlegg og lite kapasitet. De er et godt eksempel på et borettslag som tar grep, sier han.
Felles innsats, felles nytte
Selv om det ligger mye arbeid bak, mener Sandstedt at en slik kartlegging gir stor gevinst, både for styret og beboerne.
– Styret får et tydelig bilde av hvor skoen trykker, og beboerne får være med og sette retning. Det gir bedre forankring og mer treffsikre tiltak, sier han.
Styreleder i Ormenget borettslag, Ivar Lund, forteller at det hele startet med et konkret spørsmål fra en beboer:
– Grunnen til at dette kom opp, var et spørsmål fra en andelseier om bærekraftsrapportering på generalforsamlingen tidligere i år. Så man kan kanskje si at rapporten er et slags svar på det, sier han.
Rapporten har så langt ikke vært gjenstand for diskusjon i det nye styret, men Lund ser allerede at den har potensial som styringsverktøy.
– Jeg ser at den kan være nyttig som et verktøy for prioritering og planlegging, særlig når det gjelder bærekraftige løsninger knyttet til konkrete forhold som avfallshåndtering og løpende vedlikehold, sier han.
Han peker også på at rapporten gir en ny mulighet for beboerne til å komme med innspill i løpet av året.
– Vi har ikke mottatt noen negative tilbakemeldinger, så vidt jeg vet. Jeg tror de fleste ser på det som en mulighet til å si sin mening utenom den årlige generalforsamlingen, og for styret å få signaler utenom de vanlige beslutningslinjene.
Systemet som brukes er utviklet av Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL), og skal gjøre det lettere å dokumentere tiltak som igjen kan gi grunnlag for grønne lån og lavere finanskostnader.
– Vi begynner med de største borettslagene, for det er der det monner mest. Ormenget går foran, og vi håper flere følger etter, sier Sandstedt.